Startside
Fagstoff
Bransjeforeninger
Hva skjer?
Publikasjoner
Hvem gjør hva
Hvem leverer hva?
Test deg!
Statistikk

 

ELEKTROSTATISK PULVERLAKKERING

Enkelte parametere bør vi følge spesielt med ved elektrostatisk lakkering:

bulletSpenningen
bulletPulvermatningen
bulletPistolavstanden
bulletValg av munnstykker
bulletPåføringseffektiviteten.

Spenningen

Vanligvis er det slik at jo høyere spenningen er, desto mer lades pulverpartiklene opp. Høyere spenning øker dermed pulverets evne til å søke mot objektet og feste seg til det. Ved samme pulvermatning vil en spenning på 60 .000 volt gi mer effektiv påføring enn om spenningen er 30.000 V. Men samtidig vil høyere spenning gi større tendens til «motionisering» og «Faraday-effekt».

 

Pulvermatningen

En skulle kanskje tro at det bare var å øke pulvermengden ut av pistolen og dermed sprøyte flere kvadratmeter. Men slik er det ikke. Øker vi matningen for mye, får vi ikke ladet pulveret skikkelig og vi får for mye «forbisprøyt». Det gjelder å finne den optimale matingen for det enkelte utstyret. Pulvermatningen styres normalt med ejektortrykket og styreluften

 

Pistolavstand

Det er også viktig å finne den optimale pistolavstanden. Både for stor og for liten pistolavstand vil gjøre at for mye pulver sprøytes forbi objektet.

 

Munnstykker

Det gjelder å velge riktig pistolmunnstykke. Skal vi f.eks. sprøyte inn i trange åpninger og hjørner, og vi ikke får brukt «friksjonspistol», lønner det seg å bruke et pistolmunnstykke som styrer pulveret dit det skal.

Forsøk vi gjorde med å sprøyte en eskeliknende gjenstand innvendig med dels et «flatstrålemunnstykke» og dels et «rundstrålemunnstykke» viste det klart. Mens rundstråledysen ga en tykkelse på 22 my innvendig i et hjørne, fikk vi hele 50 my i samme hjørne med en flatstråledyse. (snitt-tykkelsen var den samme i de to forsøkene). På hengende rørformede gjenstander derimot, fikk vi en betydelig jevnere beleggtykkelse med «rundstrålemunnstykke»

 

Påføringseffektiviteten («pulverutbyttet»)

Når vi pulversprøyter, setter en del av pulveret seg av på gjenstanden, mens resten går forbi og havner i sprøytekabinen. Forholdet mellom det som avsetter seg på objektet, og det vi har sprøytet ut kaller vi «påføringseffektiviteten» eller «pulverutbyttet».

At vi sprøyter pulver forbi, betyr ikke at vi mister pulveret. I de fleste anleggene gjenvinnes pulveret (i syklon, filter osv.) og føres tilbake og brukes på nytt. Ulempen med et lavt pulverutbytte er imidlertid at pulverkornene slites (knuses og avrundes) når de går flere ganger gjennom anlegget. Resultatet er en økende andel «fin-pulver» som lader dårlig og som lett pakker seg i pulverbeholderen og avsetter seg i utstyret.

De som pulverlakkerer bør derfor altid forsøke å oppnå så høy «påføringseffektivitet» som mulig. Forsøk har vist at det under optimale forhold (riktig pistolinnstilling, optimalt munnstykke og riktig spenning) godt lar seg gjøre å oppnå 60 - 70 % «pulverutbytte».

Forhold som påvirker «pulverutbyttet» er:
bulletHvor godt pulveret lar seg opplade
bulletPulverets kornstørrelsesfordeling
bulletProduktenes form og hvordan de henges opp på transportøren
bulletPistolinnstilling, pulvermatning, lufttrykk, spenning, plassering, avstand, bevegelse osv.
bulletLuftstrømmer i sprøyteboksen
bulletLuftfuktigheten i lokalet
bulletJordingsforhold
bulletForstyrrende friksjonsoppladning i elektrostatutstyret.

Forstyrrende friksjonsoppladning i elektrostatutstyret.

Ved elektrostatisk lakkering kan det oppstå en viss «friksjonsoppladning» innvendig i slanger og i selve pistolen. Dersom denne oppladningen blir for stor og er «positiv» (elektrostatpistolen gir negativ ladning) vil resultatet være at pulverpartilene får for liten ladning.

Opp ett nivå Verifisert informasjon Ikke verifisert informasjon,
men antatt pålitelig
Ikke verifisert informasjon,
ukjent leverandør
     
Oppdatert: 27.07.10 13:02 av Erik Bang

© Overflatenytt         Infosenter Overflate ble etablert 1995      Web-ansvarlig: Erik Bang