GALVANOTEKNIKK
Galvanoteknikk vil si å metallbelegge
ved elektrolyse. Alt etter hvilket metall som legges på kaller vi det fornikling
(nikkel), forkromming (krom), forkobring (kobber), forsølving (sølv), forgylling (gull)
osv. Mange metaller, og til og med legeringer, kan brukes som beleggmaterialer. De aller
fleste metaller i det periodiske system kan påføres elektrolytisk.
Varene som skal belegges, henges i et
bad med oppløste metallsalter og koples til minus-polen på en likestrømkilde.
Metall-ioner i elektrolytten (positive) mottar elektroner (negative) fra katoden (varen).
Metallatomer skiller seg ut på vareoverflaten.
Nytt metall tilføres elektrolytten fra anoden (plusspolen) som er i samme metall som det
vi legger på. Siden anoden løser ut omtrent like mye metall som skilles ut på varen,
blir metallkonsentrasjonen i badet stabil.
For at et produkt skal kunne belegges ved elektrolyse, må det lede strøm. Men selv
"ikke ledende materialer" som plast kan gjøres ledende og belegges.
Galvanotekniske anlegg.
Et galvanoteknisk anlegg består av
en rekke bad fylt med forskjellige kjemikalier. Bare for å få på et enkelt belegg kan
det være nødvendig med et ti-talls prosesstrinn - fra rensing med lutavfetting og
syrebeising til selve beleggingen. Mellom hvert kjemikalietrinn brukes gjerne flere
skylletrinn.
Med riktig skylleteknikk kan bedriften spare vann og redusere mengden avløpsvann fra
prosessen. Likevel må alle galvanobedrifter ha renseanlegg for å få fjerne oppløste
metaller og andre skadelige stoffer fra avløpsvannet.
I anlegget inngår det også likeretter (strøm til elektrolysen), transportør, oppheng,
ventilasjon, pumper, filtre og annet hjelpeutstyr. Smådeler belegges ofte i trommel.
Større deler henges på spesielle oppheng.
Hvorfor galvanobelegge?
Med galvanobelegg kan vi gjøre
overflaten blank og tiltalende som ved fornikling, forsølving og forgylling. Ofte er
hensikten å beskytte mot korrosjon, f.eks. med sinkbelegg. Krombelegg gjør overflaten
mer slitesterk og brukes på maskindeler som utsettes for slitasje. (hårdforkromming).
Galvanoteknikk blir også brukt til å lage ledebanene på kretskort.
Galvanoteknikk i Norge
I Norge er det ca 150 bedrifter som har galvanotekniske prosesser. Av disse er over
halvparten rene galvanobedrifter som utfører oppdrag for andre. Ved de resterende inngår
galvanoteknikk som et ledd i egen produksjon.
I 1988 ble galvanoteknikk fag under overflatefaget.
Pr. 30.juli 1995 har 21 galvanisører avlagt fagbrev. Norsk Galvanoteknisk Landsforening
er bransjeforening for norske galvanobedrifter og har ca 60 medlemmer.
Det stilles strenge miljøkrav til bedrifter som
skal skal drive galvanoteknisk virksomhet.
Kanskje du også kan få noe ut av å lese følgende: "Electroplating
- How i works"
