|
| |
 |
 |
HVORFOR
OVERFLATEBEHANDLE?
Det meste som produseres - fra trematerialer til plast
og metall - blir påført en eller annen form for belegg.
Kanskje ønsker vi å gi produktet et tiltalende utseende, eller å
beskytte det slik at det ikke ruster (korrosjonsvern)
og får lengst mulig holdbarhet. Eller å
forbedre overflateegenskapene og oppnå mindre friksjon eller bedre slitestyrke.
Korrosjon gjør skade for store summer |
|
STARTER
MED FORBEHANDLING
Belegging starter med forbehandling. Det kan være alt fra å ta grader, slipe sveiser
og glattpolere overflaten, til å blåserense,
vannjette, avfette og beise for fjerne forurensninger
som fett, smuss, glødeskall, rust og salter.
Forbehandlingen kan enten skje mekanisk (avgrading, sliping, polering, blåserensing,
slyngrensing, høytrykksrensing) eller kjemisk (avfetting, beising, flussing, kjemisk
omvandling).
|
 |
 |
BELEGG
Vi skiller gjerne mellom organiske og uorganiske beleggmaterialer. Mens
maling, lakk og pulverlakk er organiske, er metallbelegg og
keramer uorganiske materialer.
|
 |
 |
PÅFØRING AV BELEGG
Den vanligste påføringsmetoden for malinger og lakker er sprøytemaling.
Vi skiller da mellom lavtrykks- og høytrykksforstøvning. Andre metoder som brukes er
pensel-, dyppe-, spyle-, valse-, elektrostat-, eller elektroforesepåføring. Metaller og
legeringer kan elektrolyseres på i metallholdige elektrolytter (galvanoteknikk).
De alle fleste metaller i det periodiske system kan pålegges
elektrolytisk.
Sink og enkelte andre metaller og legeringer kan påføres ved å dyppe i metallsmelte
(f.eks. varmforsinking). Mange metaller, legeringer og keramer kan også sprøytes
(termisk sprøyting).Oksidsjiktet på aluminium og enkelte andre metaller kan
forsterkes ved elektrolyse og innfarges (eloksering). Andre metoder er pådamping i vakuum
(vakuumpådamping) og (mekanisk pålegging).
|
KUNNSKAPER
- KVALITET - MILJØ
Skadene
som følge av korrosjon er anslått til 20 milliarder kroner i året her i landet.
Med
riktig overflatebehandling tar vi vare på ressurser og sparer miljøet.
Riktig valg av belegg er derfor et viktig bidrag til redusere
et produkts livsløpskostnader.
Det stilles
derfor strenge krav til de som overflatebehandler og de som kontrollerer arbeidet. I 1985
ble “Overflatebehandler” eget fag, og flere hundre har avlagt fagbrev. Samtidig
ble bransjerådet FROSIO etablert som står for sertifisering av
korrosjonsinspektører etter NS 476.
|
 |
NORSK
"OVERFLATEBRANSJE"
samarbeider gjennom et nettverk av foreninger.
Foreningene er fora for teknologioverføring og utveksling av erfaringer gjennom teknologireiser, seminarer og foredrag.
HELSE, MILJØ OG
SIKKERHET
Ved industriell overflatebehandling inngår det ofte prosesser som
inneholder helsefarlige stoffer og som kan forurense. Myndighetene stiller derfor strenge
krav til bedrifter som overflatebehandler gjennom lover
og forskrifter som gjelder både det interne og eksterne miljøet.
LINKER TIL STOFF OM
FAGET UTENFOR INFOSENTERET
Her følger lenker til en del
organisasjoner som legger ut informasjon om
overflatebehandling:
|
|
|
|
