Infosenter - Fagstoff - Pulverlakkering

RUSTGRADER OG RENHETSGRADER

Standarden ISO 8501-1 har sitt utspring i en svensk standard som nå har blitt internasjonal. Den inneholder hele 28 bilder av forskjellige «overflatetilstander», og er trolig den mest brukte standarden i dagens korrosjonsvern.

Standarden er en viktig rettesnor for både de som utfører overflatearbeidet og de som kontrollerer det. ISO 8501-1 angir nemlig både graden av rust på flatene som skal behandles, i tillegg til graden av rensing etter blåserensing, stålbørsting og flammerensing.

Rustgrader fra A til D

ISO 8501-1 starter med fire bilder av rusttilstanden til stålflatene som skal behandles i gradene A, B, C og D.
(NB! Figuren til høyre er kun ment som en grov illustrasjon. I standarden er rustgradene angitt med foto av virkelige flater).
Ved «rustgrad A» er store deler av flaten dekket av et fastsittende glødeskall, men er stort sett uten rust. Flater med «rustgrad B» har begynt å ruste og glødeskallet begynner å flake av. Ved «rustgrad C» er glødeskallet nesten helt rustet bort, eller kan skrapes vekk, og det er vanskelig å oppdage groptæringer. På flater med «rustgrad D» er alt glødeskallet borte, det er mye rust og vi kan tydelig se groptæringer.

Grader av blåserenset overflate.

Før vi begynner å sammenlikner blåste flater med bildene i standarden, skal vi være klar over at de avbildede flatene er blåserenset med kvartssand. Derfor vil de ofte virke lysere enn det flaten blir med mange andre blåsemidler.

«Sa 1» vil si «en lett blåserensing». Betraktet uten forstørrelse skal overflaten da være uten synlig forurensninger av olje, fett og smuss og fri for løstsittende rust, glødeskall, rester av maling og andre forurensninger. Det er med andre ord en del glødeskall på flaten, men det skal være et fastsittende lag.

«Sa 2» angir en nøyere blåsing. Nå skal det meste av glødeskalle være fjernet, og det som gjenstår skal sitte fast.

Ved «Sa 2 ½» skal det kun finnes fastsittende glødeskallrester som prikker på overflaten.

Den «fineste» graden er «Sa 3». Da er overflaten enhetlig metallfarget, nærmest ren metallisk.

Stålbørstet flate.

Stålbørstet flate angis i grader «St 2» og «St 3». «St 2» kan vi oppnå ved nøye børsting for hånd og vil si at flaten er fri for løstsittende rust og glødeskall. «St 3» innebærer en omhyggelig stålbørsting som vi kun får med maskinell stålbørsting. Ved «St 3» skal overflaten ha metallglans

Flammerensing.

Flammerensing angis kun i en grad og betegnes som «Fl».

Kombinasjon av rustgrad og rensegrad.

Når vi skal angi tilstanden til overflaten etter blåserensing bruker vi ofte å sette rustgraden foran rensegraden for å få frem tilstanden til stålet før det ble renset. Så når det er angitt «B Sa 2 ½» betyr det følgende:
Nøye blåserenset stål med rustgrad B, d.v.s en ståloverflate som har begynt og ruste og der glødeskallet har begynt å flake av.

Når vi ser på overflaten uten forstørrelse, skal den være fri for synlige forurensninger av olje, fett og smuss og for det meste være fri for glødeskall, maling og andre forurensninger. Rester av forurensninger skal kun være synlig i form av prikker.

Se også:
Forurensninger på overflaten - salter

	Verifisert informasjon	Ikke verifisert informasjon, men antatt pålitelig	Ikke verifisert informasjon, ukjent leverandør